Første bind i Landstads samlede kjem til hausten

M.B. Landstads skriftlige produksjon er i originalform i dag vanskelig tilgjengelig. Det er derfor et overordnet mål for Stiftinga Nasjonalt Landstadsenter å publisere både tidligere publiserte og ikke-publiserte arbeider etter han. Dette planlegger vi i et større verk som vil bestå av om lag 15 bind. Som nevnt har Landstad en sammensatt skriftlig produksjon m.h.t. genre, og verket vil omfatte alle disse. Utgivelsesplanen er: Sagn 2bd., skikker og andre folkeminner 1 bd., folkeviser 2 bd., dikt og sanger 2 bd., prekener 2 bd., taler ved kirkelige handlinger 1 bd., salmer 2 bd., religiøse skrifter/andaktslitteratur 1 bd., artikler og avisinnlegg 1 bd., dagbok og selvbiografi 1 bd. Verket vil være en kommentert utgave med omfattende innledninger og tekstkommentarer. Til dette arbeidet vil spesialister innen de ulike fagfeltene bli engasjert/bedt om å skrive. De enkelte bindene vil bli produsert og utgitt enkeltvis, fortrinnsvis med ett bind pr. år.

Om M.B. Landstad og hans skriftlige produksjon
M.B. Landstad (1802-1880) var en av de mest framtredende kulturpersonligheter på 1800-tallet. Best kjent er han som salmedikter og salmebokutgiver og som innsamler og utgiver av folkeviser. Hans salmer og salmeboksarbeid har hatt betydning for mange generasjoner nordmenn, like til 1970-1980-tallet, og hans innsamling og nedtegning av folkeminner på midten av 1800-tallet gjorde han til en av de mest betydningsfylle nasjonsbyggere. Det gjennomførte kartleggingsarbeidet av Landstads skriftlige produksjon har vist både en større faglig spennvidde og et langt større omfang enn man tidligere har vært klar over. Blant hans arbeider finnes det bl.a. prekener, andakter, taler, brev, dikt, salmer, sagn, folkeviser, skikker og artikler om kulturminnevern. Totalt omfatter det publiserte materialet av om lag 4500 sider, mens det upubliserte utgjør om lag 30 000 håndskrevne sider.

Sagnbindene
De to første bindene vil omfatte Landstads sagnsamlinger, og i hovedsak blir bøkene ”Mytiske sagn fra Telemarken” fra 1926 og ”Ættesagaer og sagn fra Telemarken” fra 1924 lagt til grunn. Med mytiske sagn menes egentlig naturmytiske sagn, dvs. sagn om overnaturlige vesener og menneskers møte med dem. Med ættesagaer menes muntlige fortellinger om ei ætt og dens forhold i bygda og til sine sambygdinger. Temaene for ættesagaene er stormenn, slektskap, kjærlighet og giftermål, gårder og eiendomsforhold og strid og drap.

Innhold i bind 1
Bind 1 vil hovedsakelig omfatte de naturmytiske sagnene som omfatter sagn om overnaturlige vesener som Åsgårdsreia, jutuler, tusser, byttinger, deildegaster, nisser og trollkjerringer. Videre er sagn om hellige steiner og avgudsbilder tatt med. Dessuten vil vi ta med noen sagn om kirker. Utover dette er også sagn som Landstad har nedtegnet, og som tidligere ikke er publisert inkludert. Dette gjelder f.eks. sagn om sjødrauger og utburder og om opphavet til navnet Brunkeberg. Nyutgivelsene av sagna skal ikke bare inneholde tidligere publiserte sagn, men alt sagnstoffet som Landstad har samlet og som således hittil bare har forekommet i arkiver. Sagnbindet vil med andre ord inneholde sagn som tidligere ikke har vært kjent for offentligheten. I hovedsak er sagna fra Telemark, men det forekommer også sagn fra Hadeland, Lofoten og Trøndelag.

Innhold i bind 2
Bind 2 vil omfatte ættesagaer fra Øvre Telemark, fra Skafså, Mo, Lårdal, Møsstrond, Vinje, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Seljord, Åmotsdal, Tinn og Hjartdal. Videre vil bindet inneholde Egde-Ungernes Saga og sagn om Stormannadauðen og Harð-Æva.

Manusutarbeidelse
I forbindelse med utgivelsene blir de tidligere publiserte tekstene sammenholdt med originalmanusskriptene for å luke bort eventuelle feil og misforståelser. Da Landstads manuskripter foreligger i gotisk håndskrift, har det vært nødvendig å engasjere en spesialist til dette kontrollarbeidet.

Til bind 1 har folklorist og tidligere statsstipendiat Ørnulf Hodne, som er forfatter av om lag 20 folkloristiske/kulturhistoriske bøker, skrevet en omfattende innledning på over 40 sider. Der presenterer han ferske forskningsresultater m.h.t. Landstads innsamling av sagn og folkeminner. Her skriver han om hvorfor Landstad ble folkeminnesamler, hans informanter og skriftlige kilder og om hans sagngjengivelser. Utover dette har han skrevet om lag 35 sider med kommentarer til sagnene av høy faglig kvalitet. Dessuten har han utarbeidet ei ordliste med forklaringer av ord og utrykk som Landstad bruker i sagna. Innledningen i bind 1 har også gyldighet for bind 2, slik at det for dette bindet kun vil bli utarbeidet en kommentardel og ei ordliste.

Landstad en av nasjonalromantikkens sagninnsamlere
Landstad var en av nasjonalromantikkens banebrytende sagninnsamlere, og det er lite kjent at han i tillegg til folkeviser også samlet og nedtegnet denne folkediktningsgenren. Hans nedtegninger er av svært pålitelig og god kvalitet, noe Ørnulf Hodne undersøkelser for denne utgava viser. Landstad viser i stor grad troskap mot tradisjonen, og således er sagnsamlingene hans av stor nasjonal og kulturhistorisk verdi.

Målgruppe for bøkene
Nyutgivelsene er i særlig grad beregnet på allmennheten og den interesserte leser, men også som kildeskrift for vitenskapelige formål. Hodne sin innledning og faglige kommentarer er skrevet med det klare formål å formidle til allmennheten. De faglige kommentarer vil gi den interesserte leser utfyllende og opplysende informasjon om hver av de ulike sagna, og sette dem inn i en større kulturhistorisk sammenheng. Samtidig er Landstads opprinnelige språkføring og bokstavbruk beholdt for at de strenge krav som stilles til en kildeutgivelse for bruk i forskningen skal være ivaretatt. Ørnulf Hodnes faglige kommentarer vil også være nyttige hjelpemidler for forskere.

Samarbeidspartnere i prosjektet
I forbindelse med utgivelsesprosjektet samarbeider vi med Nasjonalbiblioteket v/ forskningsdirektør Kristin Bakken som har det overordnede ansvaret for at M.B. Landstads håndskrevne manuskripter på Nasjonalbiblioteket blir digitalisert og gjort lettere tilgjengelig. Landstads sagnmateriale i håndskriftsamlinga der er allerede scanna. Den langsiktige målsettinga er at alle Landstads håndskrevne manusskript på Nasjonalbiblioteket blir digitalisert for forskning, men dette er et omfattende arbeid som nødvendigvis vil ta noe tid. Utover dette har vi også dialog med det finske Topelius-prosjektet når det gjelder råd og erfaringer med denne type utgivelser.

Hvorfor utgivelse?
Landstad tilhører generasjonen av nasjonsbyggere etter 1814, nasjonsbyggere som ville skape en norsk kulturell nasjonalbevissthet. Idéhistorisk betegnes dette som nasjonalromantikken, og sentrale byggesteiner i det nasjonalidentitetsskapende arbeidet var folkeminner, språk og historie. Videre tilhører Landstads salmebok med sine første norske salmetekster en viktig del av nordmenns kristne identitet. Landstads arbeider springer altså ut fra en sentral epoke i nasjonens kulturhistorie. Men hans innsats og hans omfattende arbeider er i ferd med å gå i glemmeboka for nordmenn flest.

Landstads sagnsamlinger, men også annet av hans materiale, vil følgelig ha særlig aktualitet ved markeringa av Norges 200-års markering som selvstendig nasjon i 2014. Utgivelsene innebærer formidling, tilgjengeliggjøring og bevisstgjøring til allmennheten av en verdifull nasjonal kulturarv på et faglig høyt nivå. Dette vil også kunne ha aktualitet m.h.t. komparasjon i et internasjonalt og multikulturelt samfunn. Videre vil en slik utgivelse kunne stimulere forskningsaktiviteten knyttet til kultur- og kulturhistoriske fag.

Herleik Baklid,
redaktør